Skip to main content

Decca stasjon Kirkenes

Decca navigasjonssystem (fra britiske Decca Navigator Company) var et lavfrekvens radionavigasjonssystem som hovedsakelig ble brukt av kystfiskeflåten og skipstrafikken i kystfarvann. I Nordsjøen ble systemet også benyttet av fly og av helikoptertrafikken til oljeinstallasjonene. Decca var hovednavigasjonssystemet for Sea King redningshelikoptrene før den ble avløst av GPS.

Deccasystemet i Norge besto av 5 kjeder hvorav hver kjede hadde sin Master-sender og tre Slave-sendere, med betegnelsen Rød, Grønn og Lilla. Finnmarkkjeden var Norges første kjede og ble åpnet 27. mai 1967. Norges kjedene ble utstyrt med en ny generasjon av automatisk senderne (1880 serie), stasjonene var ubemannet og ble fjernstyrt.

Kirkenes tilhørte den Finnmarkkjeden (7E) som rød slave:

MasterRød SlaveGrønn SlaveLilla Slave
BørselvKirkenesVannøyNordkapp

85,4550 KHz
(14.2425 * 6)

113,9400 KHz
(14.2425 * 8)
128,1825 KHz
(14.2425 * 9)
71,2125 KHz
(14.2425 * 5)

Senderne sendte på forskjellige harmoniske frekvenser av en annen frekvens (Finnmarkkjeden: 14,2425 Khz) med fasesynkronisering av denne frekvensen fra senderne. Deccamottakerne multipliserte frekvensene fra de enkelte senderne for å få forskjellige signaler med samme frekvens, mellom disse ble faseforskyvning registrert.

Faseforskyvningen mottatt fra master-senderen og en slave-sender er den samme langs hyperbelformede kurver på et kart, der senderne er brennpunkter i hyperbelen. Med forskjellige hyperbelformede linjer i tilsvarende farger, rød, grønn og lilla på sjøkartene, kunne verdiene av faseforskyvning avleses på Deccamottakeren og følges på kartet.
Bølgelengden var liten sammenlignet med avstanden mellom Master og Slave-stasjonen. Mellomrommet mellom to hyperbler med 0 grad faseforskyvning ble kalt en "lane". For å bestemme posisjonen var det derfor nødvendig å først bestemme nåværende lane.
Var utgangspunktet for en tilbakelagt strekning kjent, kunne mottakeren telle antallet av laner som ble passert. Senderne måtte derfor være pålitelig og hadde avbruddsfri strømforsyning (UPS) med batterier og dieselaggregat som kunne drive senderne med fullt effektivitet.

Mer moderne mottakere kunne gi posisjonen direkte i lengde- og breddegrader.